Fokuset denne gangen var hvordan vi sammen kan skape et inkluderende oppvekstmiljø rundt gravide, barn, unge og familier.
Steinkjer kommune har som samfunn og «landsby» ambisjoner for barn og unges oppvekst. Denne samlingen er en møteplass for representanter fra "landsbyen" som brenner for å gjøre en forskjell – enten du kommer fra offentlig, frivillig eller privat sektor, eller representerer en bruker- eller arbeidstakerorganisasjon.
Bakgrunnen for samlingen er at en del av arbeidet med oppvekststrategien er at vi ser på verdien av å samles til tverrfaglige og tverrgående tema og jobbe på tvers av arenaer i Steinkjer med bred representasjon. Kommunalsjef for oppvekst og inkludering sa at det er mye bra tverrfaglig samarbeid i kommunen.
Sofaprat
Samlingen ble åpnet av et kulturelt innslag fra Steinkjer kulturskole, hvor 3 unge blåsere framførte to melodier, akkompagnert av kulturskolelærer Svein Tore Werstad. Videre ble samlingen innledet med en sofaprat med aktører i landsbyen, ledet av kommunalsjef Kenneth Arntzen og utviklingskoordinator Maria Myhr Haugnes. Deltakerne fikk dele sine tanker rundt: Hva er deres bidrag inn i landsbyen for å skape gode og inkluderende oppvekstmiljø i Steinkjer, med dagens utfordringsbilde slik dere ser det? Praten ble krydret av statistikk som synligjør utfordringsbildet i Steinkjer.
De som satt i sofaen var May-Liss Ryan (Steinkjer fotballklubb/frivillig sektor), Gisle Almlid-Larsen (offentlig/oppvekstsektoren), Marianne Vanem (biblioteket/folkeverkstedet/kultur) og Gjertrud Holand (politikken). De synliggjorde mye av det vi allerede får til i Steinkjer på området inkludering, og gjorde oss alle bevisst på at vi kanskje ikke kjenner hverandres innsats godt nok. Det viser verdien av å møtes på flere felles arenaer og at vi må snakke sammen oftere, noe som også ble løftet av flere i sofaen.
På spørsmålet om vi er landsbyen rundt barn, unge og familier i Steinkjer, når de på ulike måter utfordrer oss, ble svaret fra aktørene både ja, tja og nei. Her har vi alle, både gjennom våre roller i de ulike sektorene, og som innbyggere noe å gå på, selv om det skjer er mye gode tiltak på alle hold. Særlig det å nå ut med informasjon til de riktige målgruppene, og få til treffsikre tiltak hvor de som har behov møter opp, ble løftet som en felles problemstilling.
Noen sammenfatninger av innspillene og erfaringene fra deltakerne i sofaen:
May-Liss Ryan (fotballklubb) fortalte at mange strever og klarer ikke å betale medlemsavgiften og utstyr. Språk kan være vanskelig. For å bistå de som faller utenfor, så betaler fotballklubben medlemsavgiften til 100 barn. De har god dialog med NAV. Hver mandag serveres det kveldsmat (varm og kald) til kr. 20,- per person. I den senere tid har det kommet flere studenter og pensjonister dit, noe som viser at flere og flere får en trangere økonomi.
Hun peker også på at det er vanskelig å nå ut med informasjon om tilbudet deres og savner slike arenaer for å nå ut til flere.
Marianne Vanem (biblioteket/folkeverkstedet) sa litt om litt om tilbudet på folkeverkstedet på biblioteket. De har 3D-printere og symaskiner som fritt kan lånes og de får donert stoff og garn. Besøkstallet blant barn og unge på biblioteket har økt kraftig etter at de flyttet til kulturhuset og det er viktig inkluderingsarena hvor man får tilhørighetsfølelse og som er et godt sted å være. Sist lørdag var det 65 barn og voksne innom folkeverkstedet de tre timene det var åpent. Tilbudet er gratis og inkluderende. Hun nevnte også at det er en utfordring å nå ut til innbyggerne om tilbudene de har.
Biblioteket er også med i et ungdomsmedvirkningsprosjekt sammen med to andre bibliotek, i regi Fylkesbiblioteket. Her skal de allerede fra april av ha en ungdomsgruppe som har som mandat å fylle ungdomsprogrammet på litteraturfestivalen med innhold for, med og av ungdom. Denne modellen biblioteket nå utarbeider har stor overføringsverdi til alle aktørene i salen som leter etter gode måter å involvere og gi rom for barn og unge i utvikling av samfunnet vårt.
Gjertrud Holand (politikken) mener bl.a. at det er større krav fra foreldrene om hva lærerne og skolen kan gjøre for eleven, men ikke så mye hva foresatte selv kan gjøre. Hun skjønner også at det er vanskelige tider i skolen slik som bemanningssituasjonen er. Hun skryter av de tilbudene som er nevnt her tidligere.
Gisle Almlid-Larsen (administrasjonen, oppvekst) sa at det jobbes med inkludering hver dag i skolen, men det er krevende og utfordrende slik som situasjonen er nå med bl.a. på grunn av bemanningssituasjonen. Det er mer og mer krevende å unngå utenforskap. Han nevnte samtidig at det er mye bra som foregår i kommunen.
Eksternt innlegg
Carsten Hornstrup fra Joint Action Analytics tok for seg temaet relasjonsutvikling og medarbeiderperspektivet på det tverrfaglige samarbeidet for å bedre tilbudet til innbyggerne.
Hvor dyktige er vi til å skape produktive samarbeidsrelasjoner rundt om komplekse tverrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver når behovet oppstår.?
Gruppearbeid
Gruppearbeid og videreføring av arbeid fra forrige fellessamling – hvilke målgrupper og tiltak bidrar aktørene på? Hva må vi prioritere og hvilke lavthengende frukter kan vi gripe? Målet er at denne gruppeoppgaven blir et av flere innspill til revidering av inkluderingsstrategiens tiltaksdel i 2025, da for tiltak rundt målgruppen gravide, barn, unge og familier.
Tilbakemeldinger
Som en oppsummering av samlingen fikk sofagjengen si litt om deres tanker etter dagen. Inkludering som tema flyttes inn i arbeidet med å revidere handlingsplanen i inkluderingsstrategien, samt det politisk initierte inkluderingsnettverket i kommunen. I fellessamlingene i En trygg og god oppvekst i Steinkjer – for alle skal vi fortsette arbeidet med å samle landsbyen for felles tema, felles refleksjoner og felles gruppearbeid.
Alle i salen gav tilbakemelding på nytteverdien av samlingen, ønsker for tema neste samling, og fikk i tillegg en utfordring med å tenke igjennom hva de tar med seg hjem fra dagen av lavthengende frukter som kan ha reell effekt allerede i morgen. Gode tilbakemeldinger på nytteverdien av samlingen og et kollektivt ønske om mer fokus på hva vi kan få til sammen er tilbakemeldinger vi tar med oss videre når vi skal planlegge de neste samlingene.
Resultatet ved bruk av mentimeter blant deltakerne. (PDF, 684 kB)