Kriseberedskap
Kommunens kriseledelse
Kommunen har en kriseledelse hvor kommunedirektør er leder. I tillegg består kriseledelsen av kommunalsjefene og fagpersoner med overordnet beredskapsansvar. I tillegg møter også politiet i alvorlige krisehendelser. Andre innkalles ved behov, avhengig av hendelse. Ordfører er kommunens talsperson i disse tilfellene.
Psykososialt kriseteam (POSOM)
Psykososialt kriseteam er en ressurs som kommunen tilbyr som støtte i alvorlige krisesituasjoner. I kommunen finnes det et eget POSOM-team bestående av fagpersonell med særskilt kompetanse innen psykososialt arbeid. Ved behov kan også andre fagpersoner kalles inn, avhengig av situasjonens karakter.
Mobilisering av kriseteamet
Kriseteamet mobiliseres etter faglig vurdering av behov, vanligvis etter henvendelser fra:
- Legevakt
- Kommunal kriseledelse
Teamets hovedoppgaver
POSOM-teamets primære oppgaver er å:
- Hjelpe kriserammede til å ta vare på seg selv
- Gi nødvendig informasjon
- Sikre kontakt med rette fagpersoner
- Gi støtte til personer som har vært utsatt for sterke kriseopplevelser og som ikke har nære pårørende som kan støtte dem
Tidsramme for innsats
POSOM-teamet er et akutt team som arbeider særlig i de første 48 timene etter en større krise og bidrar i den umiddelbare fasen etter hendelsen.
Etter den akutte fasen sørger kommunen for videre oppfølging gjennom relevante helse- og omsorgstjenester etter behov.
Beredskapsplaner
Kommunens beredskapsplaner inneholder varslingslister og oversikt over hvilke tiltak som skal gjennomføres for å håndtere uønskede hendelser. Beredskaps- og kriseplaner ligger på kommunens interne systemer, da disse inneholder enkelte opplysninger som ikke bør være alminnelig kjent.
Egenberedskap
Myndighetene anbefaler at hver og en husstand har en viss egenberedskap for mange scenarier.
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.
Se mer om dette på DSB sin nettside.
De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen; til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater.
Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.
Sjansen er kanskje ikke så stor, men det kan skje. Da bør du være forberedt.
Med et lite reserverlager av det du er mest avhengig av:
- vann
- mat
- medisiner
- varmekilder
er du bedre rustet for å klare deg selv i en uke- slik myndighetene anbefaler.
- Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
- Mat som tåler lagring i romtemperatur.
- Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
- Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
- Fyrstikker og stearinlys.
- Ved hvis du har vedovn eller peis.
- Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
- Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
- Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
- DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
- Legemidler og førstehjelpsutstyr.
- Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
- Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
- Batterier og ladet batteribank.
- Litt kontanter og flere betalingskort.
- Mat og vann til kjæledyr.
- Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.
Det finnes en egen sjekkliste for egenberedskap.
Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det.
Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra.
Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.
Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det.
Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra.
Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker.
Tilfluktsrom
- Med tilfluktsrom forstås permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger.
- Privat tilfluktsrom er tilfluktsrom som for tiltakshavers regning bygges for dem som normalt oppholder seg på den enkelte eiendom.
- Offentlig tilfluktsrom er tilfluktsrom som bygges av kommunen for befolkningen i et område, og der utgiftene dekkes av stat og kommune og/eller ved bidrag fra tilfluktsromspliktige tiltakshavere.
Alle tilfluktsrom skal klargjøres på 72 timer. Når det blir behov for å evakuere til tilfluktsrom, vil befolkningen bli varslet.
Gå til lovdata for forskrift om tilfluktsrom
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget et interaktivt kart der alle landets offentlige tilfluktsrom er representert.
Her kan du enkelt søke opp oversikt i kommunen du befinner deg i.
Se oversikten over tilfluktsrom på DSB sin nettside