Fra mektige høvdinger, et høvdingsete og en hovedstad i emning, spilte Steinkjer en sentral rolle da Norge ble samlet til ett rike.
Vikingetid, steinalderboplass og kulturminner preger historien vår. Det samme gjør gruvedrift, treindustri, handel og jektfart.
Morten Stene
I Steinkjer er vi stolte av at mektige høvdinger fra Egge spilte sentrale roller da Norge ble samlet til ett rike.
Disse høvdingenes maktposisjon var i sin tid så stor at Steinkjer var det gryende Norges “hovedstad” noen tiår før slaget på Stiklestad. Etter Olav Tryggvasons fall la nemlig de som overtok makten – jarlene Svein og Eirik – sitt hovedsete til kaupangen ved Steinkjerelvas bredder.
Hvorfor her? Jo, fordi det gjennom århundrer var bygd opp en sterk maktposisjon i dette området, tuftet på rike naturressurser, og med høvdingsetet på Egge som det naturlige sentrum.
Vikingetiden – Steinkjers storhetstid
Slaget på Mære i 1021, hvor mektige Olve fra Egge ble drept av Olav Haraldsson under sommerblotet, markerte på mange måter starten på slutten av hedendommen. Kalv Arneson overtok høvdingsetet på Egge og tok etter hvert opp kampen mot Olav Haraldsson. Historien om Egge har derfor en viktig plass i den store historien om Olav den Hellige, som sprang ut av slaget på Stiklestad i 1030.
Eggevammen, med sine tallrike gravhauger og det imponerende kulturlandskapet i Eggemarka, har den dag i dag historisk sus over seg. Her fant Vera Henriksen inspirasjon da hun skrev sin suksessrike trilogi om Sigrid, husfruen på Egge.
Kulturminner
I Våttabakken ligger landets første påviste steinalderboplass. Det viser at Steinkjer med sine rike naturressurser har gitt livsgrunnlag for mennesker langt tilbake i tid. Fram til i dag har dette gitt seg uttrykk i en enestående mengde kulturminner. Bardalfeltet, Skeifeltet og Toldnesfeltet er overdådig rike helleristningsfelt. I Steinkjer finner vi dessuten Bølareinen, som er Nord-Europas største helleristningsfigur.
Et unikt kulturminne fra moderne tid er ”Pauline”, verdens eldste seilende jekt. Et levende bevis på Steinkjers rike sjøfartstradisjon.
Gruve- og industrihistorie
Jernmalmgruvene i Malm, som var i drift fra 1906 til 1997, satte sitt preg på lokalsamfunnet på godt og vondt, med tøffe arbeidskår for gruvearbeiderne og desto bedre vilkår for direktørene i Fosdalen Bergverk. Klasseskillet preget Malm og ble grobunn for framvekst av fagforeningsarbeid og arbeidspolitikk.
Under 2. verdenskrig var Fosdalen Bergverk den eneste av de større norske jerngruvene som var i nærmest kontinuerlig drift, ved hjelp av tvangsarbeid pålagt av tyskerne. På det meste var årsproduksjonen av jernmalm 1,2 millioner tonn. Gruva i Malm er Nord-Europas dypeste og gruvetårnet er ett av Steinkjer kommunes markante landemerker.
Gjenreisingsby
Få norske byer – om noen – presenterer en mer gjennomført funkisstil enn Steinkjer by. Gjenreisingsbyen er derfor kulturhistorisk interessant. Men dagens stilrene og godt bevarte husfasader har en dramatisk forhistorie . . .
Tyskernes bombing av Steinkjer 21. og 22. april 1940 la nesten hele byen i ruiner. Først etter fem krigsår med okkupasjon og brakkeliv, kunne Steinkjer endelig gjenreises. Byen som vokste fram utover på 1950-tallet ble formet etter tidens funksjonalistiske stilideal – såkalt ”funkis”.
Framtredende personer
- Fredrikke Marie Qvam: Kvinnesaksforkjemper og grunnlegger av Norske Kvinners Sanitetsforening.
- Otto Sverdrup: Polfarer
- Laura Kieler: Modell for Nora i Ibsens "Et dukkehjem"
- Kristofer Uppdal: Dikter
- Asbjørn Følling: Lege
- Jakob Weidemann: Kunstner
- Viktor Widegren: Kunstner
- Mikal Høyem: Kulturpersonlighet