Byste av Kristian KristiansenVil du ha et lite inntrykk av hvordan Steinkjer så ut før bombinga i 1940 og før bybrannen i 1900, må du besøke Sneppen.  Bydelen oppstod etter at jernbanelinja hadde delt bebyggelsen på landtunga sør for elva i to. Dette skjedde i åra omkring 1900. Etter hvert fikk snippen vest for jernbanen sitt eget navn.

Bare de ni husa langs dagens Kristian Kristiansens gate overlevde bombinga i 1940. Da het gata Strandgaden. Dette gateløpet kan følges tilbake til før Steinkjer ble by i 1857. En kartskisse fra 1835 viser at Steinkjergården dominerer "bybildet" på Sørsia.

Langs stranda og opp langs elva slynger landsvegen seg forbi 13-14 hus, blant andre Estenstua, Madam Bloms hus, Spelmannstua, Tranastua og byggmester Lunds hus. Et kart fra 1859 viser mye ny bebyggelse langs elva. Noen hus har kommet til langs stranda, blant annet dagens nr. 10 og 12, som dermed er det eldste stående huset i strøket. Dette var opprinnelig vognmann Moes skysskaffergård. 

Skysskafferen var pliktig til å skaffe de reisende kost og losji, som regel hadde han rett til å skjenke øl og brennevin. Også nr. 6 kan være fra denne tida.  Kartet fra 1882 viser fire nye hus på nordsida av gata; dagens nr 5, nr.7, og nr.9 pluss ett som er borte. Bydelen har dessuten fått sine første "kvartal" og et skikkelig gatehjørne: Torvgaden og Vestre Nygade krysser hverandre i rett vinkel med bebyggelse på tre av fire hjørner. Men kartet fra 1902 viser at jernbanetraseen tok hele krysset, samt ett av de fire husa nevnt over. Til gjengjeld har dagens nr. 2 og nr. 4 kommet på plass, sannsynligvis flytta fra krysset Torvgaden/Vestre Nygade. Polfareren Kristian Kristiansen, som gata er oppkalt etter, bodde mesteparten av sitt liv i nr. 9.

Brente Steders Regulering utarbeidet flere ulike forslag til ny byplan for Steinkjer etter bombinga. De tok i ulik grad sikte på å bevare bebyggelsen på Sneppen - "Det gamle Steinkjer". Men i den endelige planen som ble vedtatt av kommunestyret i 1946, er bebyggelsen "sanert". Slik gikk det heldigvis ikke. I 1999 ble området tvert i mot regulert til spesialområde med formål bevaring.