I åra 1918-20 ble det reist tre bygninger på høydedragene rundt Steinkjer, som på hver sin måte og til sammen markerer at byen er i ferd med å bli administrasjonssentrum i Nord-Trøndelag: Fylkesmannsboligen, Regimentsboligen (eller Regimentssjefsboligen) og direktørboligen for Nord-Trøndelag elektrisitetsverk. Arkitekt for de to første var Axel Guldahl sr. (1866-1921), og han var sannsynligvis også involvert da Emil Astrup planla sin direktørbolig på Heggesåsen. Fylkesmannsgården og NTE-villaen er trehus, mens Regimentsboligen (også kalt Oberstboligen) er oppført i mur og betong og ble lagt som et markant fondmotiv i enden av Søndre gate, nå Svein Jarls gate.   

I 1918 er jugendstilen forlatt. Det er ny-klassisismen som råder grunnen. Arkitektene griper igjen tilbake til motiver fra gresk og romersk antikk og fra renessanse og barokk, med søyler og profiler og symmetri.  Dette ser vi i Regimentsboligen. Omramminga rundt hovedinngangens litt flate bue, kronet av en kraftig volutt, er et typisk renessansetrekk. De små, ovale sidevinduene, er henta fra barokken. Under gesimsen henger en klassisk tannsnittbord. Hjørnene er markert med imiterte kvadersteiner. Verandaen på den strengt symmetriske hagesida er båret av ny-klassiske, enkle søyler. 

Men, typisk for arkitekt Guldahl, Regimentsboligen er ikke strengt symmetrisk, sjøl om den representative fasaden mot byen er det. I fasaden mot Johan Bojers gate brytes symmetrien av kjøkkeninngangen, som også rommer nedgangen til kjelleren. Originaltegningene viser at bygningen opprinnelig var tenkt speilvendt, med kjøkkeninngangen mot nord og kontorinngangen i sør.

Regimentsboligen var bolig og kontor for sjefen for Nord-Trøndelag Infanteriregiment nr. 13 (IR 13) på Steinkjersannan. I alt har 11 regimentssjefer bodd her. Byggherren, oberst Ivar Aavatsmark, rakk knapt å flytte inn i 1919 før han ble forsvarsminister og seinere kommandant på Akershus. Oberst Hugo Haraldsen bodde her lengst – fra 1960 til 1983.

Under andre verdenskrig okkuperte tyskerne boligen. De første årene etter krigen var boligen dels kontorer for fylkesmannens administrasjon, dels bolig for flere offisersfamilier. Oberst Erik Qvam var regimentssjef i perioden 1946-1962, men bodde på gården Gjævran.

Boligen var ubebodd fra 1992 til 1996. Kommunen overtok eiendommen gjennom et makeskifte med Forsvaret, som fikk den gamle Henningvegen som gikk tvers gjennom leiren.  5. april 1997 ble boligen offisielt tatt i bruk av Steinkjer kunstforening og Foreningen Gamle Steinkjer. Sommeren 2002 ble boligen lagt ut for salg. I 2003 fikk stiftelsen «Regimentsboligens venner» overta eiendommen vederlagsfritt av Steinkjer kommune. Kunstforeninga holder fortsatt sine utstillinger der, i tillegg leies Regimentsboligen ut til møter i diverse lag og foreninger og til private selskaper.  I de siste åra har NAV Jobbhuset også holdt til her, med kurs og arbeidstrening.

Se informasjon og bilder om arkitekten Axel Guldahl.

Bildene nedenfor er av Regimentsboligen. Til høyre vises den litt bak et stort tre øverst i gata.

Regimentsboligen Regimentsboligen

Blåkopitegninger av boligen: 

Tegning av Regimentsboligen

Tegning av Regimentsboligen

Tegning av Regimentsboligen

Tegning av Regimentsboligen