Steinkjer kommune har opparbeidet betydelig erfaring med samfunnsentreprenørskap og samskaping de senere årene. I tillegg har vi planlagt flere aktiviteter framover, blant annet FoU-prosjektet, som KS har lyst ut blant en rekke FoU-miljøer i Norge og Danmark. Kontraktsinngåelse vil skje i starten av november. Prosjektperioden er ett år.

Prosjektet skal også framskaffe modeller og verktøy for måling av effekt av samskapingen. Vi er for dårlige til å måle effekt i dag. Vi teller og rapporterer mye på innsatsfaktorer, men hovedeffektene er vanskelige å måle. Vi trenger bedre måleverktøy som er enkelt å bruke og som er sektoruavhengig, og som klarer å synliggjøre den samfunnsmessige verdien av tiltakene vi iverksetter. Vi tror at måling motiverer og bidrar positivt til smaskapingen.

I Steinkjer kommune er det en sterk bevissthet om at vi skal være utviklingsorienterte, vi skal ta steget over i en samspillsmodell for samfunnsutvikling – vi skal over i kommune 3.0 (se tegnefilm som beskriver K3.0 på 2 minutter) og det gjøres i samspill med lokalsamfunn, næringsliv, frivillighet og sosiale entreprenører. Steinkjer har særlig samarbeidet med sosiale entreprenører innenfor eldreomsorg (Noen AS) og barn og unge  (Friskgården og Jarlegården, Kirkens bymisjon).

De sosiale entreprenørene tilfører en annen måte å drifte og organisere tjenestene enn slik det tradisjonelt gjøres i offentlig sektor, og vi har godt av å utfordres på dette. Kommunen tar ansvar for mye og kan kanskje i større grad være med som tilrettelegger og samarbeidspartner, istedenfor å drifte alle tiltak selv. Mange prosjekter i kommunen havarer ved overgang til drift, og disse burde veiledes inn mot en privat driftsorganisasjon, stiftelse eller annet. Kommunen burde trekke seg litt tilbake og heller gjødsle andre aktører.

I Steinkjer gjorde vi det i utviklingen av Utstyrsbu, en utlånssentral rettet mot ungdom. Satsingen var politisk initiert, men i stedet for å opprette tiltaket i egen regi, overlot kommunen driftsansvaret til Kirkens Bymisjon, som nå driver tilbudet i samarbeid med kommunen.

Noen AS leverer tilbud til demente, enten direkte til pasient og pårørende, eller via kommuner. Steinkjer kommune har avtalt et samarbeid med denne sosiale entreprenøren, ut over direkte tjenestekjøp. Samarbeidet skal resultere i en felles virksomhetsmodell, basert på samskaping. Samskaping innebærer at både kommunen og bedriften gjør gjensidige tilpasninger i egen drift, for å møte tjenestebehovene til denne målgruppen i enda større grad.

Steinkjer, sammen med andre kommuner i Inn-Trøndelagssamarbeidet har et eierkonsortium for et Lærings- og mestringssenter for ungdom med frafallsproblematikk. Tilbudet er utviklet i samarbeid med Friskgården, som står for driften og leverer tjenester til kommunene etter avtale. De unge har ofte vært gjennom mange runder med NAV og har behov for et annet alternativ enn det kommunen drifter i sine tjenester. Gjennom Lærings- og mestringssenteret kan de få døgnkontinuerlig oppfølging og resultatene er svært gode. Slike løsninger er lettere å organisere utenfor kommunale tjenester, det er enklere å spesialisere seg i en mindre virksomhet og det gir kommunen større fleksibilitet i å finne skreddersydde løsninger som møter behovene. Samtidig er kommunenes eierskap til tjenesten viktig. Det sikrer tett kontakt mellom fagpersoner ved hhv. Friskgården og i kommunen, i oppfølging av ungdommene. Det sikrer kontinuitet og trygghet for ungdommene og at ressursbruken i tilbudet disponeres best mulig.

Slike samarbeid er helt avhengige av ildsjeler på begge sider som fanger opp, formidler kontakt og ser muligheter i handlingsrommet. I Steinkjer samarbeider de tett med kommunens næringsselskap som bidrar med rådgivning på forretningsutvikling og veiledning i samskapingsprosesser.  Det krever en del basiskunnskap for å komme i gang med slikt samarbeid. Det er viktig å lage prinsipper og enkle kjøreregler, da blir det enklere og tar mindre tid. Kontrakter, avtaler, lover og regler krever juridisk avklaring, prosjektprosess krever gode verktøy og kompetanse.

Vi har også jobbet med å heve bestillerkompetansen i kommunen for vi ser at vi ikke utnytter handlingsrommet godt nok. Vi har kommet et godt stykke videre, men det er fortsatt usikkerhet rundt regelverket. Men mye blir likevel realisert og vi har hatt god nytte av samarbeid med NHO Leverandørutvikling.

Vårt beste tips:

For å få til godt samspill må det være likeverd, man må se ressursen hos hverandre og utfordre den tunge forvaltningstradisjonen. Vi har gode erfaringer med tverrfaglig samhandling på lokale medvirkningsprosesser, og suksessfaktoren der er nettopp et likeverdig partnerskap. Det krever god menneskekunnskap og en grunnleggende nysgjerrighet på andre kompetanse og ressurser.

Det er også viktig å jobbe godt på det strategiske nivået. Bygge kompetanse og få det inn i overordna planverk. Fremhev gode eksempler og historier. Det er så mye godt arbeid som aldri blir fremhevet. Da vi etterspurte gode innovasjonsinitiativ i egen kommune, ble det rapportert inn 32 eksempler, majoriteten av disse var fantastiske tiltak som vi aldri hadde hørt om!