Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner og forårsakes av morbillivirus (meslingevirus). Alle som ikke er vaksinert og ikke har gjennomgått meslinger anbefales vaksinasjon. Det var tidligere jevnlige epidemier av meslinger, og blodprøver har vist at over 97% av nordmenn født før meslingevaksinasjon ble innført i 1969, har hatt meslinger. Ta kontakt med vaksinasjonskontoret for mer informasjon angående vaksine. Minner samtidig helsepersonell på at sykdommen er meldingspliktig til MSIS, gruppe A.

På verdensbasis regner Verdens helseorganisasjon (WHO) med at sykdommen årlig forårsaker ca. 145 000 dødsfall (2013). Dette på tross av at antall døde av meslinger globalt er estimert til å ha blitt redusert med 75% fra 2000 til 2013 grunnet store vaksinasjonsinnsatser, særlig i utviklingsland. Meslinger er imidlertid fortsatt den vanligste dødsårsak av de barnesykdommer som kan forebygges med vaksinasjon. Vaksinasjonsdekning for verdens barn ved 1-års var i 2013 i følge WHO 84%.


Smittemåte og smitteførende periode

Meslinger er svært smittsom, og smitter ved at viruset overføres ved hosting eller nysing, eller ved at en på annen måte kommer i kontakt med sekret fra luftveiene som inneholder virus. Den smitteførende perioden regnes fra en får de første symptomene til 3-5 dager etter at utslett har vist seg. Tiden fra man blir smittet til en får symptomer er vanligvis 10 - 14 dager, men kan være så kort som 7 dager.


Symptomer og forløp

Mange utslettsykdommer kan likne på meslinger. Sykdommen begynner gjerne med feber, hoste, snue og lysskyhet. I løpet av et par dager kommer det utslett i slimhinnen i munnen. Deretter fallende feber som så stiger igjen samtidig med begynnende meslingutslett som vanligvis begynner bak ørene og sprer seg raskt til hele kroppen. Den siste feberperioden med utslett varer vanligvis 2 til 5 dager.

Feber utover utslettstadiet kan være tegn på komplikasjon. Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1-2 uker etter utslettet. Dødeligheten ved meslinginfeksjon ligger under 0,03 % i industrialiserte land. Risikoen for komplikasjoner er høyere for spedbarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt.


Graviditet

Meslinger i graviditeten kan ha skadelig effekt på både mor og barn. Den gravide har økt risiko for komplikasjoner som f.eks. lungebetennelse. Smitteoverføring til fosteret kan forårsake for tidlig fødsel og i enkelte tilfeller spontanabort. Fosterskader er aldri påvist. Hvis den gravide blir smittet med meslinger like før fødselen, kan den nyfødte utvikle alvorlig infeksjon.

 

Diagnostikk

Ettersom flere andre virussykdommer kan likne meslinger, er diagnosen vanskelig å stille uten bruk av laboratorieprøver. Blodprøve og prøve fra munnsekret eller spytt anbefales.

 

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling, og en må satse på symptomlindring og unngåelse av komplikasjoner.

 

Forebyggende tiltak

Meslingevaksine ble introdusert i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969. Fra 1983 har det blitt brukt kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) ved 15 måneders og 6. klasse (11-12 år). Vaksinasjonsdekningen i Norge for MMR-vaksine i 2013 var 93% hos 2-åringer og 94% hos 16-åringer, og målet er å utrydde meslinger.

Vaksinasjon med en dose gir ca. 95% beskyttelse, og beskyttelsen varer sannsynligvis livet ut. Likevel anbefales to doser, først og fremst for å gi beskyttelse til de 5% som av forskjellige grunner ikke responderer på første dose. Det er ikke skadelig å få MMR-vaksine selv om en tidligere har fått en eller flere doser av noen av enkeltkomponentene. Folkehelseinstituttet mottar årlig melding om 50-90 hendelser som mistenkes for å være MMR-bivirkninger. Av disse klassifiseres mindre enn 10 per år som alvorlig uønsket hendelse. Ved økt smitterisiko kan vaksine gis ned til 9-måneders alder, og en tilleggsdose ved 15-måneders alder.

 

 

Sunniva J. N. Rognerud
Kommuneoverlege, Steinkjer kommune