Koldaasgården - inngangsdøraKoldaas-gården. Bolig og forretningsgård. Byggherre: Fiskehandler Adolf Koldaas. Opprinnelig fiskebutuikk, fiskmatforretning og blomsterbutikk i 1.etasje. Byggeår 1948. Arkitekt John Tverdahl.

Bygd opp på fisk
I 1908 flyttet Adolf Koldaas (1877-1951) fra Sandvollan til Steinkjer med ett mål for øyet: Etablere seg som fiskehandler. Først i leide lokaler – fra begynnelsen av 1920-tallet i egen bygård i St. Olavs gate gate på Sørsia. Her bygget han opp en omfattende virksomhet med salg av fersk og bearbeidede fiskeprodukter, og hadde en stor kundekrets både i byen og ute i distriktene. Til forretningen hørte også ishus og ålhus ved Lømsen, og den aktive fiskehandleren sendte også mye vilt til kunder i Trondheim og Oslo.

Forretningsgården ble bombet i 1940, og etter åtte års brakkeliv kunne de ansatte flytte inn i nybygget i Skolegata 1 sommeren 1948 – på nabotomten til den gamle forretningen i Sverres gate. Det var på denne tiden forbudt å selge fersk fisk og bearbeidede produkter i samme lokale, og dette tvang fram en løsning med to salgslokaler – fersk fisk fra et tilbygg mot bakgården og produkter som fiskekaker og fiskeboller i lokalet mot Skolegata. På hjørnet mot Rismelen var det utleie av lokaler til frk. Elgsæthers Blomsterforretning. Hun la ned forretningen omkring 1960, og da flyttet Morten Koldaas sin advokatvirksomhet hit.

Adolf Koldaas døde i 1951, og da overtok sønnesønnen Morten det daglige ansvaret for forretningen. Hans nevø Morten Brønstad drev forretningen i noen år fra slutten av 1960-tallet, før Namsos-firmaet Løvvold & Steinsbekk drev fiskeforretning her det meste av 1970-tallet. I dag er det leilighet i dette lokalet.

Andre etasje har helt siden 1948 vært leilighet for eierne av bygården.

FØR KRIGEN: Sverres gate (i dag Skolegata) på 1920-tallet. Hjørnetomten til høyre ble tildelt Adolf Koldaas etter krigen, og her ble det nye forretningsbygget reist:

Skolegata 1

NYBYGGET: Skolegata 1 på begynnelsen av 1950-tallet. Nærmest utleielokalet, hvor frk. Elgsæthers Blomsterforretning flyttet inn i 1948:

Skolegata1

Se gamle fasade- og plantegninger her.


John Tverdahl
Skolegata 1 er tegna av arkitekt John Tverdahl (1890-1969) med ein flott klassiserande portal med pilastre og tannsnittbord og ein fin rosett i feltet over døra. Denne portalen er eigentleg nokså eineståande i gjenreisingsbyen Steinkjer, mens Kristiansund er full av dei.

Var arkitektane i Kristiansund meir konservative enn modernistane i Steinkjer? Var byggherrane meir konservative, eller hadde dei betre råd?

Skolegata 1 har klassiske symmetriske fasadar både på gate- og bakgårdssida. Ikkje alle likte det. Distriktsarkitekt Hermann Semmelmann kommenterer: ” Butikkfasaden er mindre heldig løst og virker mer som det er et eldre våningshus, hvor man har innredet butikker”.  Det var heile tre butikkar i første etasje.  No er både fru Elgsæther sin blomsterbutikk  og fiskmatbutikken  til Morten Koldaas sjølv borte. Speglglassrutene er bytta med vanlege vindu og dørene er attkledde.  Kanskje ville Semmelmann vore nøgd no?

John Tverdahl ruvar i trøndersk arkitekturhistorie. Hans innsats er først og fremst knytta til kjerkebygging og – restaurering. Det er knapt det kjerkebygg i Trøndelag han på eitt eller anna vis ikkje har vore innom, og i vår kommune har han hatt større og mindre oppdrag i både Egge og Følling og Mære kyrkje. St. Olavs kapell på Stiklestad er hans verk, likeeins forpaktarbustaden på Snåsa prestegard.  I ei årrekke – frå 1917 til 1942 var han knytta til restaureringsarbeidet ved Nidarosdomen, frå 1926 til 1930 som kunstnarisk ledar.

Tverdahl har tegna fleire bygningar i Steinkjer: Avdelingsingeniør Ole  Tverdahls hus i Martens veg 14, verksmester Bjerkans hus i Furuskogvegen 20 og sogneprest Lynums hus i Furuskogvegen 3 tegna han i 1940. I 1949 tegnar han hus for herr M. Heglum i Martens veg 28, eit hus som opprinneleg var ei brakke. I 1956 sto Tverdahls siste verk på Steinkjer endeleg innflyttingsklart etter ein fleire år lang prosess: Breidablikkgården på Nordsia. Fleire sloss om tomta, og bygningsrådet stilte strenge krav: “Bygningsrådet mener at dette punkt i bybilledet må bebygges med en særlig vakker og representativ bygning. Bygningsrådet vil derfor stille særlig strenge krav til byggets arkitektoniske utformning og om mulig overveie å dispensere for tre-etasjes bebyggelse om forholdene skulle tilsi det,” vedtek dei i 1953.'