Skjeggkre gjør liten skade, men kan være vanskelig å bekjempe. Skjeggkre kan forveksles med sølvkre.

I Norge lever skjeggkreet kun innendørs og blir funnet stadig flere steder. De er observert over hele landet, og mange av funnene er fra moderne leiligheter. Man kan møte dyrene hele året. De spiser både plante- og dyrematerialer, og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer vil være tilstrekkelig til å holde liv i en bestand. Voksne individer kan klare seg fint på materialer som papir og tapet, og kan overleve i opptil 9 måneder uten å ta til seg næring. Livssyklusen er lang, og utvikling fra egg til voksen strekker seg normalt opp mot 3 år. Etter kjønnsmodning kan de voksne leve i ytterligere tre år, og de legger i gjennomsnitt 56 egg per år.

Skjeggkre er nattaktive og oppdages derfor ofte på morgenen når man skrur på lyset. De trives best i fuktige miljøer, men sammenlignet med sølvkreet klarer de seg også bra i tørrere miljøer.

Skadetype

Under normale forhold gjør skjeggkreet liten skade, og eventuelle materielle ødeleggelser vil være minimale. De anses likevel som skadedyr siden mange synes det er sjenerende med insekter og dermed oppfatter situasjonen som ubehagelig. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, visse tekstiler eller gamle bøker kan ødelegges hvis skjeggkreet får utvikle seg fritt. Selv om skjeggkre gjør lite skade, kan de være vanskelige å bli kvitt og enkle å få igjen. Derfor er dette et skadedyr det ikke alltid vil være null-toleranse mot, man vil derfor i noen tilfeller måtte tolerere et lite antall skjeggkre. Man bør imidlertid minimere antall dyr fordi de kan bli svært mange dersom en ikke gjør noe.


Bekjempelse
 

Støvsuging

Ved gjentatt grundig støvsuging vil man enkelt kunne holde bestanden nede, men dette vil ikke være tilstrekkelig for å slå ut bestanden permanent. Sprekker og typiske gjemmesteder bør derfor tettes. Etter støvsuging kan man for eksempel plasserer støvsugerposen ett døgn i dypfryser.

Limfeller

Systematisk bruk av limfeller vil bidra til å kartlegge omfanget, samt gi en indikasjon på utviklingen over tid. Utsetting av mange limfeller kan være et supplement til støvsuging.

Gift

Karbohydrat-, sukkerholdig- eller proteinrik åte tilsatt gift vil kunne ta knekken på individer og bidra til utrydding. I spesielt problematiske situasjoner kan små mengder sprøytemidler benyttes. Kjemisk behandling brukes kun for å slå ned store bestander, og det er da viktig at man kun behandler i og rundt insektenes skjulesteder. Gjentatt bruk av sprøytemidler over tid er ikke å anbefale fordi dette kan gi mennesker og kjæledyr vedvarende eksponering for midlenes skadelige stoffer.

Varme- og kuldebehandling

Skjeggkre dør hvis de utsettes for temperaturer mellom 40 og 50 °C. Varmebehandling av hele boliger eller punktoppvarming med steamer kan derfor også være en måte å redusere bestanden.  Å bli kvitt skjeggkre helt vil også ved denne metoden være krevende, siden skjeggkre er mobile og trolig beveger seg bak lister, i luftekanaler inne i vegger, og mellom gulv og tak.

Nedkjøling av rom på vinterstid har også potensiale til å begrense eller utrydde bestanden.

Dersom man skal flytte gjenstander som man mistenker har skjeggkre, kan disse varme- eller kuldebehandles. Skjeggkre vil for eksempel dø etter få timer ved -18 °C i dypfryser eller 50 °C i badstue.  Husk at det kan ta lang tid før store og kompakte gjenstander er gjennomkalde/-varme.

 

Sunniva J. N. Rognerud
Kommuneoverlege