Bakgrunn for prosjekt "Modeller for Hverdagsrehabilitering"

Kommunene vil møte utfordringer på grunn av samhandlingsreformen. Vi ser at kommunene allerede nå må ta imot flere brukere og pasienter med større hjelpebehov. Derfor er det viktig å få til tidlig innsats med forebyggende arbeid. Målet er å bidra til økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål slik at personen fortsatt kan bo hjemme. Det vil si å være aktiv i eget liv og delta sosialt i samfunnet så lenge som mulig.

Oppstart av arbeid med hverdagsrehabilitering i Steinkjer kommune ble planlagt i form av søknad om midler fra tilskuddsordning v/ Helsedirektoratet våren 2014. Dermed ble arbeidet også forankret i kommunens administrative og faglige ledelse. Det er per i dag ansatt en prosjektleder (ergoterapeut) i 60 % stilling og en prosjektmedarbeider (sykepleier) i 40 % stilling.

Steinkjer kommune ble tilbudt å være "kontrollkommune" i 2014/ 2015 og er med i et prosjekt der ett av målene er å utarbeide en eller flere modeller for implementering av hverdagsrehabilitering i kommunen fra 2016. Vi ønsker i tillegg å få mer kunnskap om hverdagsrehabilitering eller andre omsorgstjenester er til nytte for hjemmeboende personer med behov for rehabilitering. Undersøkelsen er en nasjonal studie som er finansiert av Helsedirektoratet. Høgskolen i Bergen ved Senter for Omsorgsforskning Vest er ansvarlig for studien.  

Hva er Hverdagsrehabilitering og hvorfor skal vi jobbe slik?

Kort historikk

Hverdagsrehabilitering ble etablert i Østersund kommune i 1999, og Fredericia kommune i Danmark har hentet sin forståelse fra Østersund. En eller annen form for hverdags-rehabilitering er nå etablert i alle danske kommuner. 115 norske kommuner gjør praktisk erfaring med hverdagsrehabilitering i dag, og mange kommuner planlegger oppstart.

Definisjon
Hverdagsrehabilitering er "tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider". Dette er også "nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet". Hverdagsrehabilitering er et spesialisert tilbud innen rehabilitering, med et team som oftest bestående av ergoterapeut/ fysioterapeut/ sykepleier. Hverdagsrehabilitering forutsetter opplæring av ansatte i hjemmetjenestene (hjemmehjelpere/ pleiepersonell), der noen skal jobbe som hjemmetrenere under veiledning av fagteamet.

Hvorfor?
Viss ikke hver pleier skal ha ansvar for flere pasienter enn i dag, så må mellom 60 og 70 prosent av alle nyutdannede nordmenn samt alle som flytter til Norge, begynne og jobbe i helse- og sosial-sektoren. Vi ser at kommunene møter utfordringer i form av flere med hjelpebehov, færre hjelpere og dårlig kommuneøkonomi. Det er behov for et nytt tankesett og nye måter å jobbe på for å innfri målet vårt om bærekraftige helsetjenester

 

Praktisk gjennomføring fra 2016

Hvordan?

Arenaen rehabiliteringen foregår på, er begrenset til personens hjem eller nærmiljø. Det er et rehabiliteringstilbud i tett samarbeid og i integrasjon med hjemmetjenestene. Det er først og fremst hverdagsaktiviteter som er mål og tema for den intensive rehabiliteringen. Treningen i aktiviteter vil foregå i personens hjem/ nærmiljø i en tidlig og tidsavgrenset periode etter sykdom eller funksjonsfall.

I løpet av høsten 2015 skal Steinkjer kommune ha på plass et team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier med spesialkompetanse innen rehabilitering.   I tillegg vil vi ha hjemmetrenere som jobber både i tett samarbeid med teamet og opp imot de ansatte i åpen omsorg rundt om i distriktene.

Innføring av hverdagsrehabilitering i kommunene innebærer nytt fokus og tenkesett. Vi må sikre riktig og tverrfaglig kompetanse i kommunen i form av opplæring, kurs, veiledning og evaluering.

I Steinkjer kommune er det planlagt oppstart av disse tiltakene i løpet av høsten 2015, og forhåpentligvis får vi også prosjektmidler til neste år slik at vi sikrer god oppfølging av igangsatte tiltak. Det vil bli gjennomført opplæring og veiledning av alle involverte parter i tillegg til utarbeidelse av brosjyremateriell og nettinformasjon. I oktober skal det også arrangeres en fagdag om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi der målgruppa er ansatte i helse- og omsorgsavdelinga, brukerorganisasjoner og hovedutvalg. Det er enda usikkert om vi får midler til gjennomføring av et såkalt pilotprosjekt i 2016, men innføring/ oppstart av hverdagsrehabilitering vil, uansett midler eller ei, skje ifra årsskiftet. Man må regne med en tid med intern opplæring innad i gruppa før brukerne blir involvert, men vi satser på oppstart i første del av 2016! J

...Og til sist en påminner om bakgrunnen for den nye arbeidsmetoden..

Det viktige spørsmålet;

Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: "Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?". For svært mange handler det om å mestre hverdagens utfordringer. Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon av trening, teknologiske løsninger, endringer av omgivelser og samarbeid med pårørende. "Hverdagsrehabilitering muliggjør aktivitet og samfunnsdeltakelse i tillegg til å oppfylle ønsker om selvbestemmelse. Denne typen innsats utvikler bærekraftige helse- og omsorgstjenester" (Nils Erik Ness, nestleder i Norsk Ergoterapeutforbund og førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag/- 2015).

 

Bildeforklaring formet som et rektangel: Jeg vil klare meg selv så lenge jeg kan!













 


Hva er hverdagsrehabilitering?

"Det grunnleggende menneskesynet bak hverdagsrehabilitering er at mennesker ønsker å være mest mulig selvhjulpne og mestre sin hverdag i størst mulig grad selv" (hentet fra KS FoU sin rapport om Hverdags-rehabilitering i Norske kommuner; Fra passiv mottaker til aktiv deltaker/ 2014).