Brunsskogsnegl (Arion vulgaris)
 

Brunskogsneglen kom til Norge fra Frankrike. Her har den få naturlige fiender og har derfor spredt seg raskt. Sneglen sprer seg 2-300 meter på egenhånd og kan legge opptil 400 egg. Biologiske og kjemiske bekjempelsesmidler som Nemaslug og Ferramol skiller ikke på sneglearter som naturlig hører hjemme i norsk natur og brunskogsnegl. De har i tillegg begrenset effekt. For eksempel er Nemaslug ikke effektiv på snegler større enn 1 cm, mens Ferramol må legges ut like etter regnvær. Flere kommuner har tidligere bidratt med støtte til hageeiere ved bruk av bekjempelsesmidler, men har imidlertid erfart at de negative effektene eller mangelen på effekt, gjør at dette ikke er hensiktsmessige måter å bekjempe brunskogsneglen på. Steinkjer kommune vil i likhet med flere kommuner derfor oppfordre til at vi sammen må søke å bekjempe sneglene med andre tiltak.Brunsnegle

Fjern skjulesteder og lag barrierer
Holder du hagen ryddig og klipper plenen ofte, blir det vanskelig for snegler å finne skjulesteder. Setter du i tillegg opp barrierer rundt de delene av hagen som er mest utsatt, blir det vanskeligere for sneglene å få adgang til plantene dine. Det selges flere ulike sneglegjerder, eIler du kan konstruere ditt eget. I tillegg til fysiske barrierer misliker sneglene mellom annet kaffegrut, kalk, fersk aske, tang og hønsegjødsel, men slike barriere har ofte kort varighet.

Ta vare på de naturlige fiendene til brunsneglen
Hagedammer tiltrekker frosk, padder og fugler som er naturlige fiender til brunsneglen. Hekker og striper med blomsterrike planter tiltrekker seg også naturlige fiender.

Noen naturlige fiender er imidlertid ikke verdt å ta vare på. Boakjølssneglen er en naturlig fiende av brunsneglen, men også den er en fremmed art som kan være skadelig for lokale arter. Les mer hos Artsdatabanken.

Grevlingen spiser brunskogsnegler, smågnagere og andre arter vi helst ikke vil ha i hagene våre. Den kan grave og rote litt til på leting etter mat, og noen er redde for grevlingen.  Den er imidlertid langt mer redd mennesker enn vi er redd den.  Heldig er derfor den som får en grevling i nabolaget, dersom brunskogsneglene har etablert seg!

Vurder kompostbeholder
En åpen komposthaug gir gode forhold for brunsnegler. En løsning for å unngå dette kan være å gå over til en lukket, isolert eller uisolert kompostbinge der sneglene ikke kommer inn. En isolert kompostbinge er det sikreste. Døde snegler kan graves ned i komposten, men ikke la dem ligge åpent. Brunsnegler blir nemlig tiltrukket av lukten av sine døde «kamerater».

Se opp for snegle-egg
Hver gang du kjøper blomsterjord bør du undersøke jorden for brunsnegler og snegleegg. Det samme gjelder når du kjøper planter. Du kan også finne brunsnegleegg i hagen – de er runde, cirka fire millimeter i diameter, melkehvite i fargen og ligger ofte i klynger på 20-30 egg. Hell kokende vann over eggene. For å unngå videre spredning må du ikke dumpe infisert hageavfall i naturen.

Plukk snegler
Begynn allerede om våren å plukke snegler. Du kan putte sneglene i kokende vann eller dele sneglene i to og la dem tørke ut eller ligge som åte for nye snegler. Plukk også snegler utover høsten – særlig de små, som skal overvintre og som er de som lager nye brunsnegler til neste år.

NB! Salt bør unngås, og plukk riktig snegle!

Legg ut sneglefeller
Du kan legge ut åte som øl, oppklippede døde snegler og hundemat. Da vil sneglene samle seg der, og det blir lettere å plukke og avlive dem.

Nabolagskampen
En viktig ingrediens i en vellykket bekjempelse av brunskogsnegl er å samarbeide med naboene. Det hjelper lite å bekjempe snegler kun i sin egen hage, når de kan yngle og bli mange hos naboen.

Noen velforeninger og nabolag har dratt i gang felles aksjoner for å motivere hverandre til å ta i et tak. Noen få personer drar det i gang med å f. eks. kjøpe inn sneglemiddel, henge opp plakater, informere på sosiale medier og sørge for samordning av aksjonen.

Du kan lese mer om brunskogsnegl, samt forvekslingsarter og levevis i NIBIOs temahegte her.

 

Parkslirekne (Reynoutria japonica)

Parkslirekne

Flerårig, bambusliknende plante. Den blir opptil tre meter høy, og noen syns den er en flott plante, helt til de innser at den ikke lar seg kontrollere. Rotsystemet kan vokse ned til tre meters dyp og opp til syv meter bort fra planten. Formerer seg med rotskudd og selv små plantebiter kan raskt gi nye planter. Vær derfor forsiktig med gressklipperen hvis du har en slik plante! Parkslirekne regnes som én av verdens vanskeligste arter å bekjempe.

Artsdatabankens faktaark om arten.
Hageselskapets faktaark om bekjempelse.

 

Hagelupin (Lupinus sp.)
 

Vakker og populær, og dessverre ble det solgt frø lenge etter at vi erkjente at denne planten er en stor trussel mot norske plantearter og humler. Selv nå, med den kunnskapen som foreligger om at lupin kan redusere fruktbarheten hos humle med opp mot 40 %, foregår det fortsatt kjøp og salg av frø fra lupin på enkelte nettfora.  Lupin formerer seg svært effektivt med frø og krypende jordstengler. Frøene kan beholde spireevnen i jorda i 50 år. En av få planter som kan gjøre nytte av nitrogengassen i lufta for å gjøre jorden mer næringsrik, noe som bidrar til at lupinene utkonkurrerer alle plantearter der den etablerer seg. Lupin

  • Slå plen og kanter
  • Klipp planten ned før den får satt frø, og gjenta det over noen år.  Frø som ligger i jorda kan gjøre at planten kommer tilbake, og da er det bare å sette i gang igjen!

Nabolagskampen
Bekjempelse av lupin krever tålmodighet, men er egentlig en lett art å bli kvitt, dersom nabolaget samarbeider. Siden planten spres så lett dersom den får stå til frøene er etablert, må naboer være enige om at ingen lupin i området ikke skal få etablere frø.

Nyttige lenker: