«Fenka» kom med brannbilen

1929 står som en milepæl i brannvesenets historie i Steinkjer. Korpset får sin første brannbil – en åpen Mercedes Daimler-Benz. Brannbil og mye nytt utstyr resulterte også i bygging av «Fenka», tatt i bruk i 1929, og som fortsatt står vis a vis dagens brannstasjon.

I første etasje var det garasje for brannbilen og arrestlokaler for politiet (frem til 1977), mens brannvesenet hadde vaktrom i andre etasje. I dag disponeres lokalene av Nord-Trøndelag Motorhistorisk Forening.

Bildet: Kjøp av den første brannbilen og mye annet utstyr gjorde at ”Fenka” ble bygget i 1929.

Allerede i 1847 ble Bygningsloven av 1845 gjort gjeldende for Steenkjær i Sparboen og Stods Præstegjeld. Denne første bygningsloven for byer og tettsteder var i stor grad en brannvernlov, og for Steinkjers vedkommende innebar det nedsettelse av en brannkommisjon og fastsettelse av et brannreglement.

Brannvernarbeidet kom imidlertid ikke inn i faste former før Steinkjer ble by i 1857. Sommeren 1858 ble det besluttet å kjøpe inn brannsprøyter til en pris av 740 speciedaler og bygge et hus for å oppbevare utstyret. Sprøytehuset lå på torget, på høyre side av brufoten. En logisk plassering med nærhet til vannkilde og bebyggelsen på begge sider av Steinkjerbrua. Dette huset sto frem til bombingen i april 1940, og husveggen mot torget ble mye benyttet til kunngjøringer.

Den 1. oktober 1858 startet vekterne sin virksomhet i Steinkjer. Hver kveld fra kl. 21.00 gikk de sine runder frem til klokken fem om morgenen. De to første vekterne var John Henriksen og Peter Tuff – andre kjente navn i tjenesten var Ole Ingvaldsen, Jo Kaaret, Jakob Selli og Johannes Pedersen. I 1904 ble for øvrig vektervesenet lagt om, og byen fikk nattkonstabler.

Steinkjers første brannbilBildet til venstre: Steinkjers første brannbil.

I 1878 kom det som kan betegnes som det første faste brannvesenet og tilhørende ”klokkemannskap”; frivillige som den gang ble varslet av brannklokkene, men som etter hvert fikk montert klokkealarm i sine boliger. Dette året fikk Steinkjer nemlig nytt og tidsmessig vannverk, som også var et viktig brannsikringstiltak og derfor sto under ledelse av branndirektøren.

Det ble ansatt en lønnet brannmester som skulle betjene vannverket, og til rådighet hadde han 20 mann i bistilling. I tillegg besto brannkorpset av 14 frivillige befal og et stort antall menige. En stor styrke som på dette tidspunkt av tyngre materiell kun hadde tre manuelle brannsprøyter å hjelpe seg med.

På slutten av 1890-tallet begynte det å komme visse forbedringer – blant annet ble det anlagt en signaltelegraf (brannmeldingssystem) med tre meldere på Sørsia og to på Nordsia og med forbindelse til 15 av tilkallingsmannskapene. Det ble også innkjøpt en dampdrevet sprøyte. 

Den store bybrannen i 1900 utløste også en rekke forbedringer. Alarmanlegget ble omlagt i 1903, i 1905 ble det lagt ny forsyning til vannverket fra Svarttjønna og i 1910 kom det en omfattende omlegging av brannvesenet. Det ble etablert et frivillig borgerlig brannvern med sprøyteavdelinger, seilavdeling, avsperreavdeling og vannkjørere under hver sin kommandant.

  • I 1931 fikk brannvesenet skilte et nytt varslingsanlegg med 10 brannmeldere og klokkealarm hjemme hos 40 frivillige brannmannskaper.

  • I 1984 påla brannloven ny organisering og dimensjonering av styrken, og Steinkjer fikk et yrkesbrannkorps fra 1. januar 1986.

  • I dag er brannkorpset i Steinkjer en profesjonell, interkommunal vaktsentral. Brannvesenet Midt IKS – etablert i 2006 - er eid av kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran, Osen, Namdalseid, Røyrvik, Lierne og Inderøy, med over 150 ansatte.  Selskapets oppgave er å ivareta den totale brann-, rednings- og feiertjenesten for eierkommunene i henhold til gjeldende lovverk.

     

Brannvesenet 1965

Befal, fast ansatte brannkonstabler og frivillige «klokkemannskaper» i Steinkjer Brannvesen i 1965:

Første rekke f.v.: Brannkonstabel Andreas Bye, brannkonstabel Reidar Haugseth, underbrannmester Johannes Borgsø, varabrannsjef Egil Aadland, brannsjef Annar T. Holm, brannsjef Einar S. Balgaard, brannmester Jan Ludvigsen, brannkonstabel Øystein Lorås, brannkonstabel Kåre Borgsø og Alf Hammervold.

Andre rekke f.v.: Magne Midjo, Svein Sjøli, Ole Ovesen, Knut Oldren, Birger Kolset, Arne Juul, Svein Stakset, Rolf Sjøli, Rolf Stavdal, Øivind Næsvold, Jan Th. Eriksen og Aslak Brandtzæg.

Tredje rekke f.v.: Nils Hammerø, Odd Pettersen, Tore Karlsen, Ivar Austli, Oswald Ovesen, Olaf Aune, Johan Brosveet, Magne Lorvik, Sverre Lillemark, Odd Kvaran og Egnor Aastrøm.

Fjerde rekke f.v.: Trygve Berg, Erling Pettersen, Ingvald Hokstad, Idar Vist, Birger Pettersen, Kjell Jensen, Bjarne Tronstad, Arvid Midjo, Georg Rønne, Odd A. Skrataas og Ottar Rein.

 

Brannbil med mannskap anno 1930

Steinkjers første brannbil med mannskaper foran "Fenka" ca. 1930 (Bildet utlånt av Morten Stene):

Bak fra venstre: Oskar Hokstad, Petter Wigen, Sigvart Holstad, Konrad Ovesen, Edvin Kristiansen, Mikal Utvik, Odd Svendsen, Grønli, Ove Bruvold, Alfred Hammer, Petrus Tessem, Edvind Kristiansen, Ole B. Dahl, Ole Solberg, W. Årsund, Nils Nonstad og Arne Gilberg.

Andre rekke bakfra fra venstre: August Hegle, Ole Sand, Petter Sjøvold, Henry Rossing, Magnus Sjøvold, Harald Ottesen, Ole Røe, Ove Ovesen, maler Berg, Johannes Moe og Morten Strømstad.

Tredje rekke bakfra fra venstre: Peder Hegge, Gunnar Gregusson, Alfred Aalberg, Alfred Grønnesby og Reidar Hatling.

Foran: Andreas Skratås.

På bilen fra venstre: Johan Pettersen, Aslak Brandsegg, Johan Haug, Arne Nordberg, Olav Homnes og Borgsø (sjåfør).

 

Sprøytehuset

Sprøytehuset ved brufoten på Sørsia ble benyttet helt frem til 1940 – ikke bare som lager for brannsprøytene, men også for oppslag som angikk byens befolkning.

 

Bildet nedenfor viser brannmelderne som hang på Nordsia. Systemet ble laget av Carl Lønseth.

Brannmelder Fenka