Nytt i 2020

Steinkjer kommune tar i bruk Skatteetatens boligverdigrunnlag som takstgrunnlag for boliger i 2020. Dette ble bestemt av kommunestyret i Steinkjer 19.06.19. og i kommunestyret i Verran 27.06.19. som følge av lovendringer som gir nye rammer og retningslinjer for innkreving av eiendomsskatt.

Mange boligeiere vil derfor oppleve at takstgrunnlaget som står på årets første faktura for eiendomsgebyr er endret.

Endringen vil bare gjelde boligeiendommer med boligverdigrunnlag fra Skatteetaten. Det vil si at våningshus, fritidsboliger og næringseiendommer ikke får noen endringer som følge av lovendringen. Disse takseres som tidligere i henhold til gjeldende retningslinjer for fastsettelse av eiendomsskattetakst i gamle Steinkjer kommune og gamle Verran kommune.

Spørsmål og klage
Alle henvendelser som gjelder endret takstgrunnlag skal rettes til Skatteetaten på telefon 800 80 000.

Eiendomsskattens størrelse og skattelistene

Eiendomsskatt = eiendomsskattetakst * skattesats

Det er eiendommens verdi som skal danne takstgrunnlaget for beregningen av eiendomsskatten. Verdien fastsettes i en egen eiendomsskattetakst. Kommunestyret vedtar hvert år hvor stor skattesatsen for eiendomsskatt skal være.

For 2020 er det vedtatt følgende skattesatser:

  • Boliger og fritidsboliger i gamle Steinkjer kommune får skattesats 3 promille
  • Boliger og fritidsboliger i gamle Verran kommune får skattesats 5 promille
  • Annen eiendom (i hovedsak næringseiendom) i gamle Steinkjer kommune får skattesats 6 promille
  • Annen eiendom (i hovedsak næringseiendom) i gamle Verran kommune får skattesats 7 promille

Endringer i skattesats informeres ved kunngjøring i avis, kommunens nettside og ved utlegging av skattelister til offentlig ettersyn.

Skattelistene finner du her.

Eiendomsskatten er en objektskatt

Dette betyr at privatrettslige forhold som kan ha betydning for privat verdisetting eller utnytting av eiendommen, ikke tillegges vekt ved eiendomsskattetakseringen. Offentligrettslige forhold som regulering m.v. kan derimot ha betydning, og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hvem skrives skatten ut på?

Eiendomsskatten skrives ut på den som har den tinglyste hjemmelen til eiendommen. Dersom en eiendom har flere eiere, sendes eiendomsskatten til den som er registrert som ”regningsmottaker”. Hvordan eiendomsskatten fordeles, blir da en sak mellom eierne.

Ved eierskifte må eiendomsskatten fordeles mellom eierne som en del av oppgjøret ved salget. Den aktuelle terminen sendes alltid til den som på utsendingstidspunktet er registrert som tinglyst eier. Eiendomsskatten forfaller samtidig med de andre kommunale avgiftene, og er fordelt på tre terminer hvert år.

Ved noen eierskifter blir ikke overføringen av hjemmelen tinglyst. Det betyr at eiendomsskattekontoret ikke har mulighet til å fange opp eierskiftet. Faktura for eiendomsskatten vil derfor ikke bli sendt til den nye eieren før en av partene sier fra om det.

Hytter uten fradelt tomt

Mange hytter har ikke fått opprettet eget matrikkelnummer (gnr/bnr/fnr/snr). I disse tilfellene vil grunneier få tilsendt skatteseddel og faktura for innbetaling av skatt.

Fritatte eiendommer

En del eiendommer som tilhører stat og kommune, Den norske kirke og helseforetak samt eiendommer som drives som landbruk/skogbruk er fritatt for eiendomsskatt i medhold av eiendomsskattelovens § 5. Med hensyn til landbruks- og skogbrukseiendommer, gjelder ikke fritaket for våningshus med tomt (1 mål). Dersom det drives gartneri eller veksthus i næring av noe omfang på eiendommen, skattlegges gartneriet eller veksthuset som verk og bruk.

I tillegg har kommunestyret valgt å frita noen eiendommer etter eiendomsskattelovens § 7:

  • Fylkeskommunale skoler
  • Samfunnshus/grendehus
  • Klubbhus/forsamlingshus/anlegg til frivillige lag og foreninger
  • Bedehus
  • Kirkestuer
  • Idrettsanlegg
  • Kulturbygg
  • Toalett som er åpne for allmennheten
  • Hytter som er åpne for allmennheten
  • Fredede bygninger jf. Kulturminneloven m.v.
  • Bygninger tilhørende museum og historielag

Det er hjemmelshaver som må søke om fritak etter § 7 dersom man mener eiendommen oppfyller disse kriteriene. Steinkjer kommune har tidligere på eget initiativ også gitt fritak etter § 7 for eiendommer som åpenbart faller innenfor kriteriene, men det gjøres oppmerksom på at ikke alle fritaksberettigede eiendommer har blitt fanget opp av dette.

Søknad om fritak må inneholde:

  • Begrunnelse på hvorfor eiendommen er berettiget til fritak etter § 7
  • Kopi av vedtekter/regnskap eller annet som viser at stiftelsen/institusjonen er ikke-komersiell

Søknad sendes til:
Steinkjer kommune
Postboks 2530
7729 Steinkjer

Hvordan takseres festet eiendom?

Festet eiendom takseres som enhver annen, selvstendig eiendom. Eiendomsskatten tilordnes i sin helhet til festeren.

Lovgrunnlag

Det er eiendommens verdi som skal danne grunnlaget for beregningen av eiendomsskattetaksten. Taksering av eiendommer uten boligverdigrunnlag fra Skatteetaten takseres i henhold til kapittel 3 i eigedomsskattelova og kommunens retningslinjer for fastsettelse av eiendomsskattetakst.

Verdien av eiendommen skal settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.»

Klage på takstgrunnlag

De som får ny eller endret eiendomsskattetakst får melding om dette i eget brev før fakturering av 1.termin i skatteåret. Dersom man mener taksten er feil kan man klage på denne.

Klage på feil i takstgrunnlaget for boliger rettes til Skatteetaten på telefon 800 80 000. Det er også mulig å endre grunnlaget selv hos Skatteetaten.

Klage på takstgrunnlag for våningshus, fritidsboliger og næringseiendommer må sendes skriftlig ved bruk av eget klageskjema innen seks uker etter at melding om takst er mottatt eller skattelisten er lagt ut til offentlig ettersyn.