Steinkjerleksikonet sin informasjon om bygget.

Alfred Finstad AS drev manufaktur- og konfeksjonsforretning i bygget i perioden 1956 til 1981

Litt om Alfred Finstad

Arkitekt John Tverdahl
Breidablikkgården er tegna av er tegna av arkitekt John Tverdahl (1890-1969), som den siste av ei lang rekkje bygningar på Steinkjer, mellom andre Koldaasgården i Skolegata, med den fine, klassiserande portalen. Tverdahls siste bidrag til Steinkjers arkitektur er utan klassiserande detaljar; tidleg på 1950-talet er det atter modernismens rasjonelle “form følgjer funksjon” som gjeld. Men ikkje utan søyler. Tre smekre betongsøyler bar oppe storsalen til losje ”Ølver og Breidablikk” og gjorde at bilistane kunne stå under tak når betjeninga fylte bensin på bilane deira og vaska frontruta hos Shell i Kongens gt 22-24.

Det tok lang tid før denne siste hjørnetomta på Nordsia vart fylt ut, og det var ein komplisert prosess. Dette var eigentleg to tomter, og fleire sloss om dei. Losjen hevda ein slags fortrinnsrett, ettersom tomta låg så nært den gamle losjen i «Losjebakken»:

«Det er særlig forretnings- og restauranglokalene som vil bli tilgodesett, og som en mener berettiger oss til erhvervelse av denne tomta. Dertil kan anføres at losjen, som hadde sin gamle tomt og lokale på bakken ovafor, og med en beliggenhet som for oss ikke kan erstattes på en bedre måte enn ved at losjen nå får overta den nærest liggende tomt neafor. En mener således å ha et berettiget og om ikke juridisk, så ihvertfall moralsk krav på å få overta tomt N.e.6.», skriv losjen. Murmester Olaf Sande ønska å bygge her, det same ville familien Gilberg på vegne av Norske Shell. Og bygningsrådet stilte strenge krav: “Bygningsrådet mener at dette punkt i bybilledet må bebygges med en særlig vakker og representativ bygning.

Bygningsrådet vil derfor stille særlig strenge krav til byggets arkitektoniske utformning og om mulig overveie å dispensere for tre-etasjes bebyggelse om forholdene skulle tilsi det,”   vedtek dei i mars 1953.  Distriktsarkitekt Per Lingaas var lite nøgd med det første utkastet frå arkitekt Tverdahl og hans medarbeidar E.Krogseth: “Det synes for øvrig å være lagt for liten vekt på utformingen av eksteriøret mot Elvegata (det er vel Møllevegen han meiner). Det er hjørneløsningen og fasaden mot Elvegata som vil bli den mest dominerende i bybilledet, og en vil ikke unnlate å peke på de utmerkede muligheter som her er til stede for å løse endel av restauranten som friluftsrestaurant, helt eller delvis overdekket og smykket med blomster. Med den utmerkede beliggenhet og utsikt vil en sådan restaurant ganske sikkert bli et ettertraktet tilholdssted i sommermånedene, og gi et nytt og vakkert innslag i bybildet”, skriv han i november 1953. Tverdahl og Krogseth legg fram nye planar i 1954 og i september er både distriktsarkitekten og bygningsrådet nøgde med fasaden mot elva. Men framleis tok det altså over to år før ferdigattest kunne skrivast.

På Steinkjer har John Tverdahl i tillegg til Breidablikk og Skolegata 1 tegna avdelingsingeniør Ole Tverdahls hus i Martens veg 14, verksmester Bjerkans hus i Furuskogvegen 20 og sogneprest Lynums hus i Furuskogvegen 3, alle i 1940. I 1949 tegna han hus for herr M. Heglum i Martens veg 28, eit hus som opprinneleg var ei brakke.

John Tverdahl ruvar i trøndersk arkitekturhistorie, og hans innsats er først og fremst knytta til kjerkebygging og – restaurering. Det er knapt det kjerkebygg i Trøndelag han på eitt eller anna vis ikkje har vore innom, og i vår kommune har han hatt større og mindre oppdrag i både Egge og Følling og Mære kjerke. St. Olavs kapell på Stiklestad er hans verk, likeeins forpaktarbustaden på Snåsa prestegard.  I ei årrekke – frå 1917 til 1942 var han knytta til restaureringsarbeidet ved Nidarosdomen, frå 1926 til 1930 som kunstnarisk ledar.