Navn: Marianne Vanem
Alder: 46
Bosted: Skjefte
Sivilstatus: Gift, to barn på 9 og 14 år
 

Du kommer rett fra prosjektleder-stilling ved AKSET i Inderøy og til ny jobb som biblioteksjef i Steinkjer. Hva var det som gjorde at du søkte stillingen?

– Prosjektet ved AKSET var ferdig, og jeg var på utkikk etter en annen jobb. Ettersom jeg bor i Steinkjer, hadde jeg lyst til å arbeide her og være med å utvikle noe i egen kommune – og jeg så på biblioteksjefsjobben som en spennende stilling. Nå når jeg har begynt, må jeg si at det føles som å ha kommet hjem. Jeg elsker bibliotek og bøker, og har alltid vært glad i litteraturformidling og bokarrangementer. 

Kan du fortelle litt om bakgrunnen din?

– Jeg ble født i London og vokste opp der fram til jeg var ni år. Min far var britisk. Da vi flyttet til Oslo, kunne jeg ikke norsk, men lærte språket raskt. Jeg er gift med en steinkjerbygg, og vi har bodd i Oslo og Hammerfest før vi flyttet hit for to år siden. Av formell bakgrunn har jeg bibliotekfaglig utdanning og en Cand.mag-grad i litteraturvitenskap, barne- og ungdomslitteratur og kunsthistorie.

Hva har du jobbet med tidligere?

– Mens jeg bodde i Hammerfest, jobbet jeg med to spennende utviklingsprosjekter. Det ene var et EU-prosjekt der åtte land samarbeidet som gikk ut på å finne løsninger på å rekruttere og beholde helsepersonell i nordlige områder. Det andre prosjektet var for Universitetet i Tromsø der jeg var med å etablere medisinutdanningen i Finnmark. Før det bodde jeg i Oslo og jobbet i organisasjonen «Leser søker bok». Her jobbet jeg som formidlingsansvarlig og biblioteksrådgiver, og reiste blant annet rundt for å kurse bibliotekarer i tilrettelagt litteratur. Hjertebabyen min fra den perioden er «Lesombudsordningen», en ordning som eksisterer i dag og som jeg var med på å innføre. I tillegg var jeg med på å utvikle boksøk.no.

Hvorfor valgte du og familien å flytte til Steinkjer?

– Vi har familie her i Trøndelag og i Oslo, og da vi valgte å flytte fra Hammerfest, ble Oslo for stort. Ja, selv Trondheim ble for stort. Dermed var det naturlig å flytte til Steinkjer, ettersom mannen min er herfra. Steinkjer er en passelig stor by for oss, og vi trives godt her. Selv om jeg egentlig er storbyjente, ser jeg at det å bo i en mindre by gir deg en annen livskvalitet. Det er mange spennende jobbmuligheter her, og som innbygger kan du være med og bidra mer i lokalsamfunnet.

Hva tenker du om den nye jobben din så langt?

– Jeg er allerede involvert i «Prosjekt Jakob», kulturhusprosjektet, og synes det er en kjempespennende prosess. Det satses tungt på kultur i Steinkjer akkurat nå, som er viktig for byen og for sentrum. Det blir veldig givende å samhandle og samarbeide med de andre kulturaktørene framover for å utforme innholdet i det nye kulturkvartalet, både i forkant av 2022 og etter at vi alle har flyttet inn.

Jeg ønsker at vi skal utvikle smarte løsninger for framtidens bibliotek. Ettersom biblioteket står sterkt her i Steinkjer, er jo et fantastisk utgangspunkt. Biblioteket har dyktige og erfarne ansatte, gode besøkstall og en omfangsrik samling. Alt dette ser jeg fram til å videreutvikle. Visste du forresten at Steinkjer bibliotek har over 200 flere registrerte barn som deltar på Sommerles i år sammenlignet med i fjor? Det har vi jobbet aktivt med å få til gjennom å dra ut til skolene, og jeg synes det er kjempegøy at effekten ble så stor.

Hva er din visjon for Steinkjer bibliotek?

– At biblioteket skal være et godt sted å være for alle! Jeg har en tenåring hjemme og jeg ser at biblioteket har en utfordring med å nå ut til denne aldersgruppen. Ofte er det slik at man besøker biblioteket mye som barn, men at mange ikke opplever det som like relevant når man når ungdomsalderen. Jeg har et ønske om ha en god dialog med ungdommen slik at biblioteket kan imøtekommer deres behov bedre enn vi kanskje gjør per i dag. Hva ønsker de? Jeg ønsker også et tett samarbeid med ulike aktører for å skape et attraktivt arrangementstilbud til denne målgruppen.   

Du som har studert litteratur og har biblioteket så nærme hjertet – du har ikke vurdert å skrive bøker selv?

– Hehe! Vel, jeg skrev faktisk veldig mye da jeg var ung, og har tenkt på at jeg skulle ha gitt ut noen av de tekstene en gang. Da ville det ha blitt barnelitteratur, for det står hjertet mitt nærmest – og helst billedbøker. Tanta mi, Liv Frohde, har gitt ut mange barnebøker som har blitt oversatt til flere språk. Hun spør meg ofte når jeg også skal gi ut mine egne tekster, men jeg er foreløpig ikke helt der. Hvem vet? Kanskje gnisten tennes igjen en gang?

Til slutt: Har du noen lesetips til dem som ennå ikke er ferdige med sommerferien?

– Jeg leser mye forskjellig typer bøker. I sommer leste jeg «Et lite liv» av Hanya Yanagihara. Det er en prisbelønnet roman som kom ut i fjor. Boka er litt av en murstein, men er aldeles hjerteskjærende, grusom og vakker på én gang. Jeg har sjelden tenkt så lenge på ei bok etter at den var ferdiglest. Jeg følte alt fra sinne, tristhet, glede og kvalme, og den gikk veldig inn på meg emosjonelt. Ellers vil jeg anbefale «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar som jeg også leste i ferien. Jeg syntes dette var en veldig fin, tankevekkende og interessant bok som beskriver livet fra innvandrermiljøet på Stovner i Oslo.